Faget Ikt

Dette har vært et lærerikt men også intensivt semester. Jeg er en person som i utgangsounktet har ganske lite peiling på ikt fra før. Dette har gjort at jeg har lært utrolig mye nytt av dette faget. Også interessant å se Internett sammen med samfunnsammenhengen. Det er tydelig at dette er noe som påvirker samfunnet på høyt plan. Her ligger fremtiden vår.

Selv om det har vært litt slitsomt til tider med alle øvingene og bloggene vi har måttet igjennom inser jeg at jeg ville lært mindre hvis det ikke hadde vært for dette. Det å bruke kunnskapen i en oppgave og måtte omformulere pensum på en måte som du skjønner det selv er for meg en svært lærerik måte å jobbe på.

Nettbasert læring

"Learning is a deeply social process that requires time and face to face interacction between teachers and students." Dreyfus legger her grunnlaget for sitt negative syn på nettbasert læring. Han mener altså at læring er en soaial prosess som krever interaksjon mellom lærer og student hvor de begge er tilstede i samme rom.

Når han her sier at læring er en sosial prosess. Mener han da at internett ikke kan være sosialt? En av hoved ingrediensene på "nettet" i dag er jo den sosiale delen. De mange sosiale nettstedene er jo et godt eksempel på dette.

Online spillene tar jo også utgangspunkt i det sosiale for å få til spillingen, nemlig interaksjon mellom spillerne men også interaksjon gjennom spiller og en figur som er skapt gjennom kunstig intelligens. Han kommer altså her med et argument som er litt svakt.

Likevel er jeg nok enig med Dreyfus når det gjelder at det å kunne forholde seg til et menneske av kjøtt og blod er mye bedre enn å bare skulle forholde seg til Internett. Dette fordi du for eksempel lettere kan få forklaring på ting du lurer på. Jeg synes også en diskusjon der du ser de andre elevene i klassen med ansiktsutrykk og alt det kroppslige fører med seg er bedre enn å være med på en diskusjon på nett.

Jeg vet ikke hvordan utviklingen vil fortsette.Det kan godt henne jeg blir mer positiv etterhvert.

Den digitale kløften

Når nå flere og flere tjenester blir tilbudt på nett og de vanlige tjenestene blir borte, slik som for eksempel at bankfilialer legges ned mot nettbank, tror jeg at dette får konsekvenser for de som har vanskeligheter med å sette seg inn i nett bruk. Et eksempel på en slik gruppe er eldre. Det resulterer i at de heller gir bort kontonr og personlige opplysninger slik at andre kan hjelpe dem med disse tjenestene på nett. Dette vil derfor resultere i en kløft mellom de som behersker internett og de som ikke gjør det. (Gemini)

oppgave 4

For min del har oppgave fire vært en tankeprosess. Spesielt med tanke på analysedelen har vi vært nødt til å gå dypt inn i fagstoffet for å forstå hvordan vi skulle løse oppgaven. Tror for eksempel jeg har lest Ericson artikkelen minst ti ganger! Når man ikke bare trenger å lese men også forstå hva som står i teksten og bruke det til noe er det utrolig hvor mye mer man skjønner og lærer ut fra en tekst. En fin men kanskje litt slitsom måte å lære på. Det har også vært interessant og spennende å se hvordan folk uttrykker seg på et sosialt nettsted. Dette er noe jeg har vært lite borti fra før av.

Embodiement versus Telepresence

Dreyfus snakker en del om embodiement i boka si. Han tar også opp utrykket Telepesence. Etter som jeg harforstått så har embodiement noe med betydningen av tilstedeværelse å gjøre. Det at vi har behov for at noen fysisk er tilstede i rommet.

Ettersom nettet nå også driver med sosiale aktiviteter er man nødt til å erstatte denne tilstedeværelsen med noe som ligner. her kommer telepresence inn i bildet

"for there to be a sense of presence in telepresence, one would not only have to be able to get a grip on things at a distance; one would need to have a sence of the context as soliciting a constant readiness to get a grip on whatever comes along."

Jeg tror at sosiale nettsteder har en del av dette med telepresence. Du ser bilder av de du kommuniserer med. Du får tilbakemelding fra de du tar kontakt med osv.

Kap 14 i Quartrup

Hvis jeg oppfatter Quartrup riktig prøver han i kapittel 14 å beskrive overgangen fra det moderne til det hyperkomplekse samfunn når det gjelder Individ, felleskap og almenndannelse. Jeg merket meg spesielt ved det han sa om felleskap og at dette hadde forandret seg fra å være naturlige felleskap som for eksempel familien som du blir født inn i til konstruerte felleskap som man selv skaper. "I et hyperkomplekst samfund findes der ikke "naturlige" fælleskaber, og det der ikke findes naturligt, det må man jo snakke sig til. I vores samfund er fælleskab noget man konstruerer, ikke noe man fødes ind i. Det er jo faktisk et stort fremskridt hen imod et frit samfund." (Quartrup s 294)

Hvis Quartrup her mener at dette er det samfunnet vi er på vei inn i så synes jeg kanskje dette er litt overdrevent. Det vil vel alltid finnes naturlige felleskap som familie og venner osv. Selv om for eksempel familien i dag mange steder er i oppløsning så kan jeg ikke se for meg at det i fremtiden ikke vil finnes et familiært felleskap. Vet ikke helt om jeg har missforstått Quartrup her, men hvis jeg har forstått han rett så synes jeg han er litt ekstrem i sine fremstillinger av samfunnet.

Kunstig Intelligens

Det er interessant å se hvordan datamaskiner blir bedre og bedre utviklet. Teknologien er i dag så sterkt utviklet at mange ikke klarer å følge med i utviklingen. Likevel må alt programeres på forhånd. Derfor tror jeg aldri en datamaskin eller en robot kan sammenlignes med et menneske. Jeg har sett filmen "I Robot" som tar opp temaet om hvordan det ville vært hvis robotene var i ferd med å ta over verden. Her møter vi en Robot som det etterhvert viser seg at har menneskelige følelser. Det er en spennende film, men etter min mening vil noe lignende aldri kunne skje i praksis. Du kan lage en Robots kropp, programere inn ting den kan gjøre, men du kan aldri gi den en sjel. Det er forskjellen på et menneske og en maskin. Sjelen er det som gjør oss levende, som gjør at vi tenker ulikt i ulike situasjoner og fra menneske til menneske. En Robot må programeres inn hva han skal gjøre på forhånd, mens vi er tenkende personer som tenker ulikt i ulike situasjoner.