DIalogismemodellen:

Hei Maria og Siw! Her kommer et forslag på begynnelse av oppgave tre:

For å kunne forklare programmering utifra en dialogismemodell vil vi først gi et grunnlag ved å forklare hva en dialogisme modell er.

BAKTINS DIALOGISMEMODELL:

Dialogisme modellen går i hovedsak ut på at en tekst er et samspill mellom flere faktorer som setter spor i teksten. Disse faktorene kan deles opp i seks ulike relasjoner som angår teksten:

1. Relasjonen mellom skriver og emne.
2. Relasjonen mellom skriver og leser.
3. Relasjonen mellom skriver og andre tekster.
4. Relasjonen mellom leser og andre tekster.
5. Relasjonen mellom emne og andre tekster.
6. Relasjonen mellom leser og emne.

Det er også faktorer som skapes mens vi skriver og som påvirker teksten. Dette er faktorer som: den umiddelbare skrivesituasjonen, den institusjonelle konteksten og den sosiokulturelle og historiske konteksten. Disse faftorene er i samspill med hverandre og det er relasjonene mellom dem som er interessante.

Det er spesielt to sider ved Baktins dialogismemodell som blir spesielt lagt vekt på. For det første hvordan mening blir skapt i dialogisme samspill og for det andre det at en tekst alltid er en lekk i en tekstkjede og aldri et isolert fenomen.

Min faglige bakgrunn.

Jeg har kommet litt treigt igang når det gjelder å blogge men kommer meg nå:-) Har tatt meg en runde og sett på alle bloggene i dag og ser at de fleste har skrevet litt om sin faglige bakgrunn. Her kommer min:
Siden jeg valgte å gå helse og Sosial på Videregående og senere bli Omsorgsarbeider etter to år lærlingetid så manglet jeg en del allmennfag før jeg kunne begynne å studere. Etter å ha jobbet i Helsevesenet i et par år bestemte jeg meg for at jeg ikke ville jobbe bare med dette resten av livet. Greit å ha flere føtter å stå på. Jeg flyttet sammen med en venninne opp til Trondheim og tok derfor allmenfag påbygning her. Etter det begynte jeg på medievitenskap, og går nå andre året. Satser på en bachlor etterhvert.

Ikt som Kompleksitetsreduserende teknologi.

Gjennom mediene kobler vi oss til store deler av verden. Men hvorfor gjør vi det? Er det media som har forårsaket denne kompleksiteten? Quartrup mener at kompleksiteten ikke har med media å gjøre, men at det er et resultat av at jorden har blitt til et verdensmarked. Media følger i kjøvannet av dette mener Quartrup. Jeg mener at hadde det ikke vært for media så hadde det heller ikke vært mulig å følge dette verdensmarkedet. Hadde vi ikke kunne fulgt med i vår egen stue eller gjennom pressen hadde det heller ikke vært mulig for verden å bli så kompleks.

Siden Internett gjør det mulig å følge med på absolutt alt som skjer kan man si at dette heller er med på å øke kompleksiteten. På den annen side vil jo resten av verden fortssatt være der om vi ikke har internett, kompleksiteten går altså ikke bort med internettet. Quartrup mener at vi heller må se på Ikt som et middel til å håndtere kompleksitet.

Steven Johnsen har en ide om å forandre datamaskinenes Interface. Fra å ha et interface som i dag inneholder mapper,tekster og søppeldunk til å representere hele verden og derfor lage enda enklere løsninger for å koble seg av og på verdenssamfunnet. For å gjøre dette mulig har det vært snakk om å lage ett eget interface språk som repressenterer hele verden og som alle kan forstå. Hvordan dette skal gjøres er enda usikkert.

Eksempler på Ikt som kompleksietsreduserende medie er i henhold til min/ Anettes fagkultur for eksempel det med å lett få tak i nyheter fra hele verden gjennom nettaviser. Du trenger ikke lenger å kjøpe fem forskjellige aviser for å se en sak fra flere sider. Med noen enkle tast på datamaskinen har du tilgang på mange forskjellige nettaviser og kan dermed se en sak fra forskjellige vinkler.

Du kan også se på datamaskinen som et medie. Men det er ikke bare et medie akkurat som en avis eller tv er det. Datamaskinen og internett kan brukes som mange forskjellige medier. Du kan lese aviser og bøker på samme maskin for eksempel. Det blir derfor kalt for et multimedium.

Diskusjonen blir nå om denne multimedium maskinen gjør ting mindre eller mer komplekst. På den ene siden kan vi si at den gjør det mer komplekst fordi den har tilgang på så mye informasjon at vi ikke klarer å ha den fulle oversikt. Men på den andre side kan vi se på datamaskinen som et medie som nettopp sorterer alt som er så komplekst og gjør det mindre komplekst for oss. Når vi nå søker på ett visst tema på google for eksempel så sorterer dataen ut de artikler og innlegg som er interessant for oss. Dette ville vi sannsynligvis brukt mye tid og krefter på om vi skulle gjort for hånd. Jeg synes derfor at Ikt kan sees på som et kompleksitetsreduserende medium.

Stikkord Ikt som kompleksitetsreduserende medie

• IKT for å redusere og håndtere kompleksitet(s. 210-):
• Hjelpe til å finne relevant info.
• Hjelpe til å organisere kunnskap.
  
• Steve Johnson: Ettersom datamaskinen har utviklet seg fra å være en avansert kontormaskin, til å være et adgangsmedie til det globale netverket av informasjoner, må vi forandre datamaskinens interface(dvs. det skjermbildet som forbinder brukeren med maskinen). Kun kompleksitet kan redusere kompleksitet(vi har komplekse informasjons og kommunikasjonssystemer som skal gjøe det mindre komplekst for brukeren), derfor må dagens inter face med tekster, mapper og søppelkassen(siw sjekker riktig ord hjemme) endres til et interface som fremstår som et hensikstsmessig kognitivt kort/kart over den globale omverden. Hvordan?
  
• Forslag: Interface-sprog
  
• Interface: s. 211
  
• Sammenlikning mellom IKT og resepsjonen, evt. sentralbordet.
  

Hyperkompleksitet

Hyperkompleksitet er et sammensatt ord. Det at noe er komplekst betyr at noe er komplisert og dermed det motsatte av enkelt. Det kan være informasjon som er sammensatt av mange små eller store detaljer.

Ordet Hyperkomplekst blir brukt om internet fordi ikke bare er det komplekst men det er også delt opp i tusenvis av komplekse lenker.

Dette var bare for på komme igang..